Unni Thorsen runder 25 år i Albania: - Jeg er ikke ferdig!PÅ JOBB: Unni Thorsen i Shkoder, Albania, er klar til å sette seg i bilen for en ny tur til de fattige på landsbygda.

Unni Thorsen runder 25 år i Albania: - Jeg er ikke ferdig!

Hun trodde det skulle bli en kort tur til Albania. Nå har turen vart i 25 år. Unni Thorsen fulgte hjertet sitt og har stått i Herrens tjeneste frem til denne dag. Hun skal markeres spesielt i den lokale menigheten i Shkoder søndag 26. mars. Unnis tjeneste har i mange år også vært en del av nørdhjelps-samarbeidet med Visjon Norge. Hun er 68 år, men er ikke klar for hjemreise.

- Nei, jeg har ikke fått noen beskjed fra Herren om å reise hjem ennå, sier Unni Thordsen. 

- Men i lang tid nå har jeg jobbet med å overbringe alle gjøremål til de lokale kreftene. De må stå på egne ben, sier Unni Thorsen.

Tiden har gått veldig fort: - Jeg skjønner ikke hvor de 25 årene er blitt av. Jeg trodde jo jeg bare skulle være her et år, sier Unni og ler godt.

Albania var helt siden slutten av krigen og frem til starten av 1990-tallet svært lukket og svært kommunistisk.

I den kalde krigen, da man definerte blokkene i øst og vest, lå Albania der som et kommunistisk fyrtårn i den vestlige verden, tett inntil Adriaterhavet og bare en kort båtreise over til Italia.

Alt er forandret

- Da jeg kom hit første gang var den nærmeste kiosken borte i gata en papp-bod. Det var nesten ikke biler.

- I dag er alt forandret og vi kommer nesten ikke frem på grunn av trafikken, sier Unni Thorsen.

Høsten 1991 kom åpningen mot omverdenen for Albania. Da reiste den første gruppen avgårde fra "Åpent Hus", menighet og dagsenter i Fredrikstad, nedover.

Den andre gruppen, med blant andre Unni Thorsen, dro noe senere, i starten av 1992.

- Jeg var egentlig "hekta" før jeg dro. Jeg jobbet som sekretær for virksomheten til Kåre og Svein Johnsen og ble der nede i to uker første gang, minnes unni.

Hun overnattet hos en av onklene til Koli Puka, som den gang var 11 år gammel. Han var allerede den gang veldig opptatt av å passe på de norske gjestene så de hadde det bra.

I dag er Koli pastor i menigheten i Shkoder og har i alle år hatt Unni Thorsen som en viktig støttespiller.

Menighet hjemme

- I juli 1994 dro jeg til Albania for godt. Jeg hadde menighet hjemme hos meg selv i starten. Og fra år 2000 kom vi inn i de lokalene vi leier i dag, sier Unni.

Alt var kaos i starten. Folk hadde det vanskelig og var redde for det meste etter årevis med tvangsstyre.

- Jeg drev en slags barnehage for voksne. Jeg hadde jo ingen rundt meg til å hjelpe. Etter hvert ble det roligere. Vi bygget sten for sten, sier hun.

Unni Thorsen  skjønte at hun måtte tale spesielt to ting til de som kom for å høre på: Omvendelse og frelse.

- Og nødhjelpen var sentral. For da fikk jo disse fattige menneskene noe håndfast, minnes hun.

Unni hadde alltid bønn før hun gjorde noe som helst annet. - Jeg talte i bønn, kan du si, sier Unni.

Samarbeid med VN

I 1989 traff hun Jan Hanvold og i mange år nå har Albania og det arbeidet som gjøres i Shkoder, Albanias tredje største by, vært en del av samarbeidet med Visjon Norge.

Hun reiser hjem til Nøtterøy og Norge når det er som varmest, det vil si midt på sommeren. Ellers er hun i Albania, boende i annen etasje over menighetslokalet.

Unni Thorsens drøm for den nærmeste tiden er å få et sted hvor man kan samle alle, gamle og syke, et sted for ungdommene på gata, en barnehage for de minste.

- Jeg håper at vi kan få utvide oss og at de folk her nede selv må få drive dette arbeidet. De kan ikke være avhengig av meg i fremtiden, de må være avhengig av Gud, sier Unni Thorsen.

Akkurat for øyeblikket er hun veldig "gira" på det arbeidet som foregår i de muslimske områdene utenfor byen. - Hver lørdag drar vi ut og jeg gleder meg hver gang, sier hun.

 
18. mars 2017